Januartur til Mølen.

Vinterstemning med godt lys blandt Mølens rullesteiner...

Foto: Helge W. Nygård.

Klokken er fire søndags morgen, i slutten av januar. Jeg står utenfor huset hjemme og venter på at Dag Harald skal komme og hente meg for en fototur til Mølen ved Larvik. Merkverdig stille det er i bygda på denne tiden av døgnet? Står og funderer der i kulda på hva som får oss til å stå opp noen timer tidligere enn vanlig på en fridag, for å reise disse milene til forblåste Mølen på leting etter motiver. Får ikke dvelt noe mer med denne tanken, for der ser jeg lysene på bilen til Dag Harald. Så går turen til Jarl Holberg, vi plasserer han i baksetet på Golfen, blant varmedresser stativer og annet fotoutstyr. Dag Harald som er lommekjent på denne strekningen østover og kjenner til enhver fotoboks, geleider oss trygt fram til parkeringsplassen på Helgeroa, som vi ut fra tips fra Jon Østby mente måtte være utgangspunktet for å gå videre ut til rullesteinstranda.

Foto: Helge W. Nygård.

Mølen med sine store morenemasser og gravrøyser som er kjent helt tilbake fra tidlig jernalder, ligger sydvendt, og vinterstid får vi både soloppgang og -nedgang fra havområdet utenfor.

Noe skeptiske var vi med tanke på lyset, ettersom vi ikke hadde sett en stjerne på nattehimmelen under kjøreturen bortover. Men vi hadde ikke gått lange stykket i den retningen vi mente stranda måtte ligge, før vi så antydninger til at skydekket åpnet seg og røde farger kom til syne ute i horisonten, og vi som trodde vi var ute i god tid før soloppgang. Tempoet ble satt opp det sist lille stykket ned til sjøen, for å finne posisjoner i morgenlyset. På vei ned til sjøen i mørket, så overså vi helt det beltet med speilglatt rullestein hvor sjøsprøyten hadde fryst til is over steinene. Nettopp i dette beltet kunne jeg skimte Jarl utføre noen imponerende krumspring, som jeg ikke ante denne snart femti år gamle kroppen var i stand til å utføre. I sine anstrengelser for å holde seg på beina og for å redde fotoutstyret, så var det tommelfingeren hans som fikk gjennomgå, med forstuelse og løsrevet negl. Uansett så fant vi oss noen fine posisjoner og solen steg opp, dagen gikk og kvelden rant. Godt ut på kvelden og lenge etter at solen hadde utspilt sitt fargesprakende farvel, så var vi på plass i bilen tilbake til Vennesla, alle var vi godt fornøyd med hva magiske Mølen hadde bydd på i dag.

Foto: Jarl R. Holberg.

Takk for oss. Jarl, Dag Harald, Helge.